Historien om slutten til ukrainske «Olha»

Kreftsyke «Olha» (70) flyktet alene fra krigen i Ukraina. Da hun ankom Norge ble hun raskt lagt inn på sykehuset, hvor hun døde etter kort tid. Hun rakk ikke å bli kjent med noen. I begravelsen deltok fem ukjente. Sønnen i Ukraina deltok via videooverføring på WhatsApp.

Du er 70 år, alvorlig kreftsyk og blir tvunget på flukt –alene. Du flykter til Norge – alene. Når du ankommer Norge, er sykdomsforløpet så alvorlig at du blir lagt inn direkte på sykehuset, mens du formelt skrives inn på en akuttinnkvartering for ukrainske flyktninger. Du blir ikke kjent med noen, bortsett fra de som jobber på sykehuset. Etter kort tid på sykehuset dør du. I begravelsen deltar to mottaksansatte, tre andre beboere som vil vise sin respekt til en landskvinne de ikke kjente, presten og kirketjener. Sønnen i Ukraina deltar i begravelsen via videooverføring på WhatsApp.

 Dette er historien om slutten til «Olha», født mars 1952, død august 2022.

 

Mange følelser i organiseringen

Lena Verdal, mottaksleder på Thon Stavanger hvor «Olha» formelt var registrert, fikk ansvaret for å organisere begravelsen og organisering av det praktiske som å spore opp pårørende og sørge for at de som ønsket å bidra ble hørt. Hun hadde tett dialog med pårørende i Ukraina, UDI, sykehuset og begravelsesbyrået.

– Det var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har aldri arrangert en begravelse før så det var mye å sette seg inn i. Samtidig så er det mye følelser, særlig å snakke med sønnen på WhatsApp siden det ikke var dekning på mobil der han befant seg. Man får mange bilder om hvor han er, leser adressen og ser for seg hvordan det er rundt han akkurat nå, og man blir litt hjelpeløs, sier Verdal.

 

Verdig begravelse

«Olha» var ortodoks kristen, og en ortodoks seremoni var derfor viktig. Hviding begravelsesbyrå fikk ansvaret for begravelsen.

– Når noen dør uten et nettverk rundt seg, må vi prøve å komme i kontakt med noen som kan ta ansvar og bidra. I dette tilfellet ble det Hero. Vi fikk videre svært god hjelp fra en lokal ortodoks menighet som hjalp oss med planlegging og gjennomføring av begravelsen. De skaffet også en ortodoks prest. Til tross for triste omstendigheter, klarte vi sammen å gjennomføre en seremoni som jeg håper og tror at både avdøde og pårørende i hjemlandet ville verdsatt, sier Sindre Eskedal i Hviding begravelsesbyrå.

Aurora Tikyeva er miljøarbeider på Thon Stavanger og deltok i begravelsen, selv om hun aldri rakk å bli kjent med kvinnen som formelt var registret på akuttinnkvarteringen hvor hun jobber.

– Det var så høytidelig og imponerende. Begravelsen var preget av alvor og stor respekt. Det var en helt spesiell stemning, og salmene vi sang var så vakre. Det betydde mye for meg å få lov til å være med på dette som en siste respekt for en person som forlater denne verden. Hun reiste fra denne jorden som en dronning verdig, sier hun tydelig berørt.

Urnen med aske skulle egentlig blitt sendt til Ukraina etter sønnens ønske.

– Egentlig skulle vi sendt urnen til han, men jeg måtte til slutt gi opp og fortelle han at ingen ville levere til omradet han befant seg i. Det er uendelig trist. Jeg er så glad for at begravelsen ble så verdig og vakker, det var uendelig godt å kunne hjelpe til med å gi henne en god avslutning på livet, selv om hun ikke var «hjemme», sier Verdal.

Del: