Her kommer en rekke vanlige spørsmål om asylsøkere og asylmottak og svar på disse. Informasjonen er hentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Hva er en asylsøker?
En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.
Hva er asyl?
I følge Utlendingsloven som bygger på FNs Flyktningkonvensjon, har asylsøkere som med rette frykter individuell forfølgelse i hjemlandet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en sosial gruppe eller politisk overbevisning, krav på asyl (flyktningstatus).
Hva gir grunnlag for opphold?
Norge har skrevet under FNs Flyktningkonvensjon (1951). Dermed har Norge forpliktet seg til å gi flyktninger beskyttelse. Det er Utlendingsloven (1988) som fastslår hvem som har krav på beskyttelse i Norge. I hovedsak benyttes tre forskjellige former for beskyttelse. En flyktning kan få asyl, opphold på humanitært grunnlag, eller kollektiv beskyttelse.
Hva er opphold på humanitært grunnlag?
Opphold på humanitært grunnlag gis der mer generelle forhold i hjemlandet gjør det farlig for søkeren å vende hjem. Det blir vurdert om søkeren trenger beskyttelse på grunn av flyktninglignende årsaker, for eksempel krig, borgerkrig eller borgerkrigslignende tilstander. I tillegg kan søkere få opphold på humanitært grunnlag dersom andre 'sterke menneskelige hensyn' taler for det.
Hva er kollektiv beskyttelse?
I masseflyktsituasjoner kan midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse gis på kollektivt grunnlag til en gruppe mennesker etter en gruppevurdering. De midlertidige tillatelsene gir for ett år av gangen, og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første tre årene. Hvis situasjonene i hjemlandet fortsatt er slik at retur ikke er forsvarlig etter tre år, kan flyktningene få en ordinær tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold. Midlertidig kollektiv beskyttelse har blitt benyttet to ganger i Norge, for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo.
Hva er midlertidig opphold?
Midlertidig oppholds- og arbeidstillatelser kan også gis etter individuell behandling av asylsaker. Denne typen tillatelser gis til asylsøkere som får avslag på sine søknader, men som av praktiske årsarker ikke kan returneres til hjemlandet. Tillatelsene kan gis for seks måneder eller et år av gangen, og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse eller familiegjenforening.
Hva er familiegjenforening?
Med familiegjenforening menes at et familiemedlem i utlandet får komme til Norge for å bo sammen med ett eller flere familiemedlemmer som allerede bor her, eller kommer for å bosette seg her. Er du flyktning som har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag, kan du får dine nærmeste familiemedlemmer til Norge. Flyktninger som har fått midlertidig beskyttelse har ikke rett til familiegjenforening. Reglene om familiegjenforening er mer liberale overfor flyktninger enn overfor andre grupper. Dette pga at flyktningen ikke kan reise hjem og forenes med sin familie i hjemlandet. Familien kan dessuten ha tilsvarende behov. Tillatelse til familiegjenforening gis først og fremst til nære familiemedlemmer som ektefell, samboer og barn under 18 år. Registrerte partnere likestilles med ektefeller. Etter hovedregelen må den som skal komme til Norge være sikret bolig og kunne forsørges av familien.
Hva er en enslig mindreårig asylsøker?
Enslige mindreårige asylsøkere er personer under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Flesteparten kommer fra land i krig eller borgerkrigslignende situasjoner.
Hvordan blir en asylsøknad behandlet?
Utgangspunktet for UDIs vurdering av asylsøknader er søkerens egen forklaring gitt i asylintervjuet, og eventuelt andre opplysninger som kommer fra søkeren og advokaten mens saken behandles. Søkerens egne opplysninger og forklaring på frykten for forfølgelse må ha forankring i virkeligheten. UDI sammenholder derfor søkerens forklaring med fakta om forholdene i søkerens hjemland og andre opplysninger som vil kaste lys over den faktiske situasjonen i hjemlandet. UDI benytter i denne sammenheng informasjon utarbeidet av for eksempel norske utenriksstasjoner, av andre land, UNHCR, Amnesty International, andre frivillige organisasjoner og egne reise.
Hva skjer når søknad om opphold ikke blir innvilget?
Når det ikke er grunnlag for å gi asyl eller oppholdstillatelse av humaitære grunner, avslår UDI søknaden. Et avslag vil si at du må reise ut av landet, men du har rett til å klage på vedtaket. De fleste asylsøkere som klager på UDIs avslag får anledning til å være i Norge mens klagen blir behandlet. Klagen blir vurdert av UDI. Dersom UDI ikke omgjør avslaget, vil klagen bli sendt til Utlendingsnemnda (UNE) for ny vurdering. Dersom klagen også blir avslått, må du reise ut av landet. De som ikke reiser frivillig blir fulgt av politiet.
Hva er frivillig tilbakevending?
Norske myndigheter gir økonomisk støtte til flyktninger med oppholdstillatelse som ønsker å vende tilbake til hjemlandet. Formålet med støtten er å legge forholdene til rette slik at flyktninger i Norge, på frivillig grunnlag, skal kunne vende tilbake og bosette seg i hjemlandet. I Norge kom arbeidet på dette området i gang for alvor i 1990. Da vedtok regjeringen et tilbakevendingsprogram for chilenske flyktninger. Programmet ble utvidet i 1992 til å gjelde alle med asyl eller opphold på humanitært grunnlag, og for personer som er familiegjenforent med disse.
Hva er frivillig utreise?
Frivillig utreise betyr at søkeren innretter seg etter vedtaket og reiser ut av landet innen utreisefristen. I 2002 startet IOM (Organization for Migration) et program for frivillig retur for personer med avslag på søknad om asyl, som ønsker å returnere til hjemlandet. Søkeren får da hjelp til planlegging, bestilling av billetter, assistanse under reisen og ved ankomst til hjemlandet, og en begrenset pengestøtte ved behov.
Hva er tvungen retur?
Når frivillig hjemreise ikke finner sted, er tvungen uttransportering nødvendig. Med tvungen retur menes at du ikke har fulgt det som sto i vedtaket. Politiet vil da hente deg og sørge for uttransportering. Det vil bli gitt anledning til å pakke før utreise. Har du mer bagasje enn billetten dekker, må du selv betale fraktkostnadene for dette. I utgangspunktet må du selv dekke utgiftene til uttransportering. Dersom du ikke har mulighet til å betale for billetten, vil den bli betalt for deg. Du har plikt til å betale tilbake utgiftene for billetten, dersom du ønsker å reise inn igjen i Norge på et senere tidspunkt.
Når er utreisefrist?
Kommer avslaget etter første behandling i UDI, er fristen for å reise ut av landet den samme som klagefristen på avslaget. Normalt gis det en utreisefrist på 14 dager. Denne fristen kan fravikes i spesielle tilfeller. Dette kan være kriminelle forhold, falsk identitet, stor unndragelsesfare, kort oppholdstid i landet og ikke etablert, enslig søker.
Hva er et asylmottak?
Mottaket er et midlertidig sted å bo for personer som søker asyl i Norge. Tilbudet gjelder fra søknaden er levert inn og til bosetting i en kommune eller endelig avslag på søknaden. Staten dekker utgiftene til drift av mottak. Hvis det kommer mange asylsøkere og flyktninger til Norge, opprettes det nye statlige mottak. Synker antall asylsøkere og flyktninger som trenger tilbud om mottaksplass, legges statlige mottak ned.
Hvem kan søke om norsk statsborgerskap?
Innvandrere og flyktninger kan søke om å få norsk statsborgerskap. Reglene om hvem som kan få dette er nedfelt i Lov om norsk riksborgerrett. For å få norsk statsborgerskap må søkeren: være minst 18 år, ha hatt fast bosted i Norge de siste syv årene, ha en plettfri vandel og ikke ha større bidragsgjeld. Loven åpner for å gjøre unntak for disse kravene for en person som tidligere har vært norsk statsborger, eller som er gift med en norsk borger, eller dersom det finnes andre særlige grunner. For nordiske borgere kan det også gjøres unntak fra kravet om botid.
Hvor mye mottar en asylsøker?
Dette er regulert i Pengereglementet.
Basisbeløpet for personer som har fri kost, per 01.01.2012:
Basisbeløpet for personer som har selvhushold, per 01.01.2012: