I artikkelen ”-Feil å tjene millioner på asylmottak” i Aftenbladet den 02.12.2011 kommer SVs gruppeleder i Stavanger, Marcela Molina, med en rekke uttalelser om Stavanger mottakssenter og Hero Norge. I Aftenbladet 07.12. 2011 står en kommentar på trykk som her er gjengitt i sin helhet. Kommentaren er skrevet av regionsjef i Hero Norge, Bente Dalåker og Rolf Totland, mottaksleder ved Stavanger mottakssenter.
I artikkelen ”-Feil å tjene millioner på asylmottak” i Aftenbladet den 02.12.2011 kommer SVs gruppeleder i Stavanger, Marcela Molina, med uttalelser om Stavanger mottakssenter og Hero Norge basert på noe ”hun har hørt”. Det Molina har hørt er at det er ”ganske skittent og møkkete på mottaket”. Hun sier at hun ikke har vært der selv, men på dette tynne grunnlaget antyder hun likevel at beboerne ved mottaket bor under uverdige forhold og at her er det grunnlag for å foreta en inspeksjon. Molina ønsker at levekårsstyret tar en befaring på mottaket.
Omfattende tilsynsordning
Til Molinas orientering er alle norske asylmottak underlagt en omfattende tilsynsordning. Dette innebærer at en driftsoperatør som Hero Norge må oppfylle en rekke krav for å kunne levere tjenester til staten. De som ønsker en nærmere innsikt i disse finner dem på www.udiregelverk.no. Når driften er i gang kontrolleres mottakene av Utlendingsdirektoratet (UDI) på årlig basis i forhold til kravene. Mottakene kontrolleres også av branntilsynet og kommunens enhet for miljørettet helsevern, for å nevne noen.
Ikke dårlig kvalitet
Så tilbake til Molinas bekymring over forholdene ved Stavanger mottakssenter. La oss starte med tilsynet utført i regi av brannvesen, byggesaksavdelingen, samt oppvekst og levekår. Tilsynet fokuserte på inneklima, sanitæranlegg, generell standard, sikkerhet, avfallshåndtering og psykososiale forhold. Rapport fra tilsynet forelå 16.02. 2011. Etter å ha gjennomgått 14 boenheter fikk mottaket noen få pålegg som var ønsket utbedret. Dette ble gjort umiddelbart.
Videre bør Molina merke seg at UDIs tilsyn for 2011 konkluderte med at: ”Stavanger mottak har siden oppstart i desember 2008 etablert seg som et veldrevet og godt integrert mottak i Stavanger kommune. De ansatte viser gjennom tilsynsmøtet at de har en god felles forståelse av hva som er deres ansvarsområder, og virker for UDI til å samarbeide godt både internt og med eksterne samarbeidspartnere”. Mottaket hadde ingen avvik.
Asylmottak som botilbud
Stavanger mottakssenter er et desentralisert mottak. Dette innebærer at mottaket består av administrasjonsbygg med kontor, aktivitetsrom for beboerne og en rekke boenheter ulike steder i kommunen. Desentraliserte mottak er et midlertidig botilbud som er mindre institusjonspreget enn hva ett stort bygg vil være. Hero forholder seg til gjeldene regelverk når det gjelder innkvartering av beboere.
Som mottak for øvrig har desentraliserte mottak en nøktern standard. Dette innebærer blant annet enkel innredning og en mer fortettet måte å bo på enn det man vil finne i norske hjem. De fleste beboerne deler rom med en eller flere andre. Når det gjelder renhold er det selvsagt beboernes eget ansvar å vaske egne boenheter.
Tjener penger
Som de fleste andre bedrifter i Norge tjener vi penger på det vi gjør, og enkelte år tar eierne av bedriften ut utbytte. Heros inntekter kommer imidlertid ikke bare fra drift av asylmottak. Vi driver også en landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste og egne kursavdelinger i Oslo, Bergen og Stavanger. Økonomisk sett er drift av asylmottak en risikofylt bransje siden antall asylsøkere kan variere sterkt fra år til år. Vi driver også på relativt kortsiktige kontrakter som kan sies opp med tre måneders varsel av oppdragsgiver.
Molina kan være trygg på at Hero Norge har ordnede lønns- og arbeidsforhold, og bruker betydelige summer hvert år på utviklingsarbeid og intern opplæring av våre ansatte. Her kan det nevnes at vi i 2010 hadde 13 store interne fagsamlinger for ansatte. I 2009 hadde vi mer enn 20. Vi tør påstå at vi er en av de fremste pådriverne i Norge for at mottaksdrift skal ha en god kvalitet.
Behov for private
Uten private driftsoperatører vil det være en stor utfordring for staten å håndtere asylankomstene til Norge, særlig med tanke på den stadige opp- og nedbyggingen av mottakssystemet. I perioden 2008-2010 etablerte Hero Norge om lag 7000 mottaksplasser, og med det tempoet som kreves tror vi det offentlige ville hatt problemer med å klare dette uten private aktører. En annen organisering av mottakssystemet vil være langt mer kostnadskrevende. Dersom Molina, eller øvrige lokalpolitikere, ønsker å heve sin kompetanse på drift av asylmottak, er de hjertelig velkommen på besøk.